Norges Sykkelrittforening – ritt- og sikkerhetsreglement

(revisjon 5 – godkjent 21.10.2023)

 

Ritt- og sikkerhetsreglement for turritt

Norsk sykkelrittforening organiserer arrangører av turritt.

Dette regelverket gjelder for turritt arrangert av medlemmer i Norsk sykkelrittforening når dette er angitt i søknad om tillatelse til Statens vegvesen.

Turritt er et tilbud til bredden og for alle sykkelinteresserte uansett nivå, og hovedformålet er å inspirere til mosjon og trening. En ønsker å tilby en konkurranselignende opplevelse for alle deltakere, uavhengig av ferdighetsnivå, som samtidig kan fungere som en rekrutteringport for de som ønsker å delta i konkurranser på et høyere nivå. Rittene kjennetegnes ved at deltagerne spenner over et stort spekter i alder og fart. Her er unge og gamle og raske og langsomme ryttere i skjønn forening.

Normalt tas det tid i turritt, men rittene kan også ha startpuljer eller klasser hvor man ikke tar tiden. For puljene hvor det tas tid lages det normalt rangerte resultatlister. For puljer eller startgrupper hvor man ikke tar tiden lages det normalt lister med som viser hvilke deltagere som har fullført. Disse kan ev inneholde tiden deltageren har brukt.

Gjennom turrittet ønsker vi å skape et inkluderende og engasjerende miljø der syklister kan utfordre seg selv og oppleve mestring. Vi legger vekt på å tilrettelegge rittene på en måte som passer for både nybegynnere og erfarne ryttere, og oppfordrer til gjensidig respekt og fair play blant deltakerne.

Ambisjonen er å bidra til økt engasjement og interesse for sykling, samt å stimulere til bedre folkehelse gjennom en aktiv og sunn livsstil blant deltakerne.

Arrangørene oppfordres til å legge til rette for parasykling og å inkludere barn- og unge der det er mulig.

1 Godkjenning av ritt

For å kunne arrangere turritt må det innhentes tillatelse fra grunneiere. Dersom deler av løypen går på offentlig vei, må det også innhentes tillatelse fra politi og veimyndigheter, i henhold til «Forskrift om sykkelritt på veg» fra Samferdselsdepartementet datert 17.06.2016.

Arrangøren må i sin søknad blant annet oppgi hvem som skal være rittleder og ha ansvaret for rittet samt inneholde eventuelt planlagte endring av offentlige skilter, behovet for skilter som varsling andre trafikanter om at det pågår et sykkelritt.

I tillegg må arrangøren følge forskriften for de deler av rittet som går på offentlig vei. Det er viktig at arrangøren har tilstrekkelig kunnskap om reglementet og de tillatelsene som er innhentet.

Forskriften er tilgjengelig på http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-06-17-699

2 Rittreglement og påmelding

Arrangør skal i god tid før rittet offentliggjøre et rittreglement med beskrivelse av startområdet, løypen med farlige punkter og målområdet. Hvis rittet bruker tidtaking må det også beskrives hvordan dette gjøres og hva slags rangering man vil bruke på deltagerne, også de som kommer i mål i grupper.

Spesielle sikkerhetsmessige forhold må beskrives.

Påmelding og startkontingent

Arrangør bør ved åpningen av påmeldingen bekjentgjøre dette så bredt som mulig i så mange kanaler som mulig. Startkontingenten må fremgå av innbydelsen til rittet. Denne kan økes frem mot rittet for å gi et incentiv til at deltagerne melder seg på så tidlig som mulig.

3 Startordning

Startordningen for arrangementet skal gjennomføres på en måte som både arrangøren, politiet og vegmyndighetene finner praktisk og forsvarlig med hensyn til sikkerheten.

Turritt har normalt puljestart. Disse kan organiseres etter klubb, lag, grupper eller som åpne fellesstartpuljer. Puljene har normalt ikke over 50-60 deltagere. Starten kan også organiseres som en åpen start hvor deltagerne selv velger når de vil starte innen et visst tidsrom. Man kan også bruke en blanding av disse startmetodene.

Normalt bør starten organiseres slik at klubber, grupper eller lag som antas å sykle raskest starter først. Hvis det er en fordel for gjennomføringen så kan deltagere som antas å bruke spesielt lang tid starte en stund før første «vanlige» starten. Det vil kutte ned på den totale tiden det er deltagere på veien og bedre sikkerheten ved at andre trafikanter raskere får veien for seg selv igjen.

Ryttere fra samme klubb eller treningsgruppe som har trent sammen bør av sikkerhetsmessige grunner, få starte sammen så de kan sykle sammen.

Deltagere under 17 år kan delta når de melder seg på og sykler i følge med en myndig person.

Hvis arrangøren finner det hensiktsmessig kan deltagerne deles inn i klasser, basert på alder, for eksempel i alderstrinn med intervaller på 10 år.

Der det er særskilte krav til bruk av lys, forbud mot bruk av tempobøyle el.l. bør dette inspiseres før start.

4 Sikkerhetsvurderinger

For å sikre at sikkerheten blir ivaretatt under rittet, er det både arrangørenes og deltakernes ansvar å følge retningslinjene.

Arrangørene må vurdere og iverksette nødvendige tiltak for å trygge deltagernes sikkerhet. Arrangøren skal lages grundige risikovurderinger og kontrolltiltak for å minimere eventuell risiko som kan oppstå i forbindelse med arrangementet. Dette kan innebære risikovurdering av ritt-traseen, sikring av farlige skarpe svinger, innføring av time-outsoner og/eller fartsgrenser og tilstedeværelse av kvalifisert sikkerhetspersonell langs rittet.

Arrangørene må også sørge for å ha en beredskapsplan for eventuelle ulykker eller nødsituasjoner.

Deltakerne har også et ansvar når det gjelder sikkerheten. De forventes å følge rittreglementet og vegtrafikkloven. Dette inkluderer å respektere trafikkregler, bruke nødvendig sikkerhetsutstyr som hjelm og lys, og opprettholde riktig adferd og respekt for andre deltakere og trafikanter. Deltakerne oppfordres også til å melde fra om eventuelle sikkerhetsproblemer eller bekymringer til arrangørene slik at disse kan håndteres umiddelbart.

 

5 For arrangøren

a) Løypen

Farlige og vanskelige punkter i løypen skal være tydelig merket

Løypen på turrittene kan være rundløype med start og mål på samme sted, eller gå fra et sted til et annet. Man kan også ha flere forskjellige startsteder og/eller løyper i samme ritt.

Turritt skal ikke gå på gang- og sykkelveier eller lignende med mindre dette er absolutt nødvendig. På traser med blandet trafikk av syklister og gående gjelder ikke de samme trafikkreglene som i trafikken ellers og syklister har ingen rettigheter. Dette er ikke trygt verken for de gående eller de syklende og gang- og sykkelveier bør derfor ikke brukes i forbindelse med sykkelarrangementer.

b) Vakthold

Arrangørene må sørge for tilstrekkelig vakthold i henhold til gitte tillatelser.

Bruk av løype- og/eller stasjonære vakter skal godkjennes av Statens vegvesen i forbindelse med søknaden.

Stasjonære vakter skal i turritt legge til rette for en smidigst mulig trafikkavvikling. Løypevakter kan kun vise veg og gi informasjon. Disse kan derfor i stor utstrekning erstattes av pilskilter etc med informasjon til deltagerne. Enkelt sagt er stasjonære vakter der for å regulere trafikk, men løypevaktene er det for syklistene.

Deltagere i turritt skal følge trafikkreglene. De vil ikke ha «fri vei».

c) Sikkerhet og trafikkforhold

Arrangøren plikter å orientere deltakerne om sikkerhet og trafikkforhold (både med hensyn til Vegtrafikkloven og rittreglement) før start

d) Skilting

Rittet skal skiltes slik det er godkjent av Statens vegvesen. Slike skilt bør ikke stå oppe lengre enn nødvendig for å gjennomføre et effektivt arrangement og de bør tas ned så raskt som mulig etter rittet.

Skiltingen bør inkludere skilt som varsler andre trafikanter om at det foregår et sykkelritt, men det bør ikke merkes så tett at det kan gi deltagerne inntrykk av at de har fri veg.

e) Tidtaking

Tiden løper normalt fra start til mål, men arrangør kan også velge å ta tiden fra et punkt etter start til et punkt før mål, hvis det er hensiktsmessig. Slike tiltak vil ofte bedrer sikkerheten i arrangementet.

Ved tidtaking kan arrangøren velge om alle som kommer i mål med puljer av ryttere skal registreres med samme tid og ev samme plassering eller om de skal rangeres individuelt med tid og plassering etter når de kom i mål.

f) Sanitet

Arrangør skal sørge for at det er tilstrekkelig med sanitet i forbindelse med rittet.

g) Matstasjoner og mål

Hvis rittet forventes å vare over ca to timer skal arrangøren skal ha matstasjoner underveis hvor deltagerne tilbys drikke og i tillegg til hensiktsmessig føde.

Avstanden mellom matstasjonene bør ikke være over 90 km. Det bør være kortere avstand der det er en tung løype, som der det er mye oppover og lengre der det er lettere løype som der det er mye flatt eller nedover.

Kortere ritt kan ha matstasjoner som kun serverer drikke og enkel føde.

Der det er hensiktsmessig bør det også være personell på matstasjonene som kan hjelpe deltagerne med tekniske problemer.

Matstasjoner bør plasseres på høyre side av veien og arrangør må vurdere om det er nødvendig med ekstra sikkerhetstiltak ved inn- og utkjøring fra hver enkelt matstasjonene. Hvis nødvendig må slike tiltak fremgå av søknaden for å arrangere rittet. Hovedregelen er også her at rytterne skal følge trafikkreglene og ikke ha fri veg.

Drikke- og matstasjonenes plassering skal gjøres kjent for deltakerne før start.

For å hindre forsøpling i naturen og langs veiene skal egnede avfallsplasser oppmerkes og anvises. Deltakere skal informeres om dette (og eventuelle konsekvenser ved forsøpling) i rittreglement og før start.

Matstasjonene må også kunne ta imot avfall som deltagerne måtte ha fra egen medbrakt mat og drikke etc.

All assistanse til deltagerne må skje på høyre side av veien. Det er ikke tillatt med langing fra kjøretøy i fart.

Det bør være servering i mål så deltagerne kan få litt mat og drikke etter rittet.

h) Ledsagerbiler

Ledsagerbiler i turritt skal følge reglene gitt i forskrift for sykkelritt på veg, i henhold til den tillatelsen som er gitt for rittet.

Frontbil. Det skal brukes frontbil der dette fremgår av søknaden og tillatelsen som er gitt for rittet. Bruk av frontbil må ikke være egnet til å gi den første startgruppen etter frontbilen inntrykk av at de har fri veg.

Servicebiler. Arrangøren bør ha servicebiler i løypen for å hjelpe ryttere som trenger teknisk assistanse underveis. Ved lange ritt skal det være så mange servicebiler at rytterne kan få hjelp eller assistanse innen rimelig tid.

Oppsamlerbiler. Lengre ritt bør ha oppsamlerbiler eller busser som kan ta med seg ryttere (med sykkel) som velger å bryte rittet. Rytterne skal fraktes til mål eller nærmeste kollektivknutepunkt hvis det er mer hensiktsmessig.

Sluttbil. Etter siste rytter skal arrangøren ha en bil som markerer at rittet er slutt. Normalt vil en slik sluttbil også ta ned skiltingen som er satt opp i forbindelse med rittet.

Følgebiler. Deltagerne eller grupper av deltagere skal ikke ha egne følgebiler. En følgebil er en bil som følger en eller en gruppe av ryttere for å yte assistanse kun til denne rytteren eller gruppen av ryttere. 

6 For deltakerne

Turritt er breddearrangement hvor med et bredt spekter av deltagere. I utgangspunktet bør rytterne ha med seg det de trenger av utstyr på sykkelen som et lite kommer-seg-videre-sett, med litt verktøy, ekstra slange og pumpe, samt noe drikke og næring. Dette kan ev suppleres på arrangørens matstasjoner. I tillegg kan man få hjelp av arrangørens servicebiler i henhold til rittreglementet.

a) Deltagere i turritt plikter å følge trafikkreglene og rittreglementet til arrangøren, samt dette reglementet. Deltagerne i turritt har som alle andre trafikanter, plikt til å stanse og hjelpe til å stanse og yte bistand ved ulykke.

b) Man skal sykle med en vanlig sykkel, med normal sittestilling og det er derfor ikke lov å bruke tempostyre i turritt. Utstyr må være i henhold til rittreglement

c) Det er påbudt å benytte CE-godkjent sykkelhjelm.

d) Øreplugger eller hodetelefoner med musikk eller annen form for lyd, underholdning eller kommunikasjon er ikke tillatt.

e) Det er ikke tillatt å kaste søppel langs veien i et turritt. Deltagerne må ta med seg dette og leveres det på matstasjon, når man kommer i mål eller på plasser anvist av arrangøren.

f) Deltagerne må selv ha med seg det de trenger av mat og drikke mellom matstasjonene.

g) Ryttere med sykler som har et bredt styre har et særskilt ansvar for å unngå at dette kommer i konflikt med andre deltagere.

h) Deltagerne i turritt vil ikke ha «fri vei».

i) Spurt er ikke tillatt i turritt.

7 Forsikring

Det er viktig at deltagerne i turritt er beskyttet dersom ulykken skulle inntreffe. Deltagerne i turritt bør derfor ha en forsikring og arrangørene oppfordres til å informere om forsikring og selge forsikring til deltagerne i forbindelse med påmeldingen til arrangementet sitt.

8 Tidtaking, resultatlister og premiering

Arrangøren har frihet til å velge hvilken form for rangering de ønsker å bruke, enten det er basert på individuell tid eller samlet felt med samme tid og plassering for alle. Eventuelt om det skal fortas rangering i det hele tatt. Det samme gjeler for premiering av deltagerne.

Resultatlisten skal offentliggjøres så raskt som mulig etter arrangementet.

Det er viktig at informasjon om hvordan tidtaking, rangering og ev premiering håndteres blir tydelig kommunisert både i invitasjonen og rittreglementet. Dette gjør det mulig for deltakerne å forstå og forberede seg på hvordan resultatene vil bli beregnet.

Der det er rangering basert på tid skal arrangøren sørge for å ha et godt system for tidtaking på plass, enten det er manuelt eller elektronisk, for å sikre nøyaktige resultater og rettferdig rangering. Der det ikke er rangering basert på tid skal arrangøren ha et system som gir oversikt over hvem som har startet og hvem som har fullført rittet ev brutt.

Hvis rittet har medaljer til deltagerne, bør disse deles ut i mål. Det bør også være mulighet for å få diplom etter deltagelsen, ev at deltagerne kan laste ned dette selv fra nettet. Ev annen premiering er opp til arrangøren.

10 Antidoping

Utøverne skal sikres rett til å delta i en dopingfri idrett. Doping er derfor forbudt i sykkelritt arrangert under dette regelverk, dvs NSFs ritt- og sikkerhetsmanual. Rittene skal følge idrettens antidopingregelverk, som skal være i samsvar med WADAs regler, herunder World Anti-Doping Code.

Antidoping Norge skal ha full tilgang til å utføre dopingkontroller med alt det medfører på sykkelritt arranger under disse bestemmelsene.

11 Straffereaksjoner ved reglementsbrudd

Ryttere som opptrer uaktsomt, usportslig, bryter rittreglementet, vegtrafikkloven eller dette reglementet kan straffes av arrangøren ved at det gis en tidsstraff eller ved at rytteren diskvalifiseres. Eventuelt kan rytteren nektes å starte/ fortsette videre i det angjeldende ritt og/eller andre ritt som arrangeres under dette reglementet.

Hvis det foretas en straffereaksjon, skal rytteren så raskt som mulig orienteres om dette og grunnen til straffen og konsekvensene dette medfører.

Dette gir rytteren en mulighet til å protestere og sikrer en åpen og rettferdig prosess. Rytteren kan også forstå og lære av feilene som ble gjort. Ved å håndheve reglene strengt og konsekvenser for brudd på dem, opprettholder arrangøren også respekt og tillit blant deltakerne og sikrer en rettferdig konkurranse.